Det er én eneste grunn til at Norge klarte å lokke til seg bosettere rundt 9000 år før vår tidsregning, 5-700 år etter istiden. Grunnen var fisk. Og ett og annet digert dyr de kunne slå i hjel for både varm pels og kjøtt.
Bosettingen var langs kysten; litt i le av Golfstrømmen. Ikke langs grensa mot Finland og Sverige, hvor vinteren ikke ville noen vel. Nei, det var kysten som rula. Innlandet var for den avskyelige snømannen og hans like.
Solid arbeidsplass
Grande Fiskerute AS. Høres nesten ut som en melding i kortspillet bridge, blandet med litt hotell. Og så er det ei trøndersk politikerdame som drar rundt på det navnet og holder det varmt.
Vi forstyrrer fiskerutesjef Geir Johan Grande midt under lunsjen. Han har vært daglig leder i tre år. Under ham har bedriften blitt en solid arbeidsplass på Brekstad.
– Tør du si hvor mye du omsetter for, Geir Johan?
– Ja, det er ingen hemmelighet, det. 35 millioner.
– Bra butikk, det?
– Joda – det går rundt.
– Hva er dere mest kjent for?– Lutefisken.
Mye hvitfisk
For det meste er det hvitfisk som produseres videre. Da snakker vi om torsk, sei, uer, steinbit, hyse, lyr, brosme og kveite. I tillegg tar de inn rødfisk som ørret, laks og ishavsrøye.
– Ja, vi har produksjon hele året. Noe bare fileteres fersk, annen fisk saltes og noe røykes.
– Hva er dere mest kjent for?
– Lutefisken.
Geir Johan nøler ikke her. Fra skolestart til jul går det mye i lutefisk. Noe som mange liker å kose seg med.
– Det går litt til påske også. Jeg pleide ikke å være særlig glad i fisk, i hvert fall ikke som barn. Men nå er det slik at jeg går i ukesvis og gleder meg til årets første tallerken med lutefisk. Fantastisk.
– Det er vel drikke du gleder deg til …
– Det òg!
Norsk matglede i Bulgaria
Geir Johan, kone og unger reiste til Bulgaria, hvor farfar Johan har et feriehus. Da tok de med seg noen norske favoritter:
– Det gikk i røykefisk, uer, lutefisk og brunost. De innfødte var jo helt fra seg. Skulle hilse hjem til Norge og si at dette kunne vi.
Mamma Solfrid har holdt på siden hun var 19. Hun hadde tidlig bestemt seg for at hun skulle jobbe med hva som helst, bare ikke fisk.
– Men så treffer jeg en diger kar – og han jobbet her.
Og siden har hun vært med.
– Det er mye logistikk. Mye skal gjøres, mye skal etterses og så er det været ... Det får jeg ikke gjort noe med.
11 på lønningslista
Med mange på lønningslista – ni faste og to ekstra – et marked som du ikke alltid kan stole på og et fiske som er avhengig av vær, får Geir Johan sove om natta?
– Både ja og nei. Det er mye logistikk. Mye skal gjøres, mye skal etterses og så er det været … Det får jeg ikke gjort noe med.
Geir Johan tok utdannelse for å kunne jobbe i den blå sektoren. Ja-ja, utdannelse og utdannelse, han holdt ut i ett år og fikk med seg grunnkurs på Brekstad.
Den blå sektoren omsetter for fem milliarder – ja, 5 mrd. – så det er en del som jobber med dette her i Midt-Norge.
– Vi tar i mot all slags skalldyr; reker, østers, hummer, sjøkreps, kamskjell og blåskjell. Det er mange lokale fiskere som ønsker å levere hos oss. Fisk tar vi gjerne lenger nordfra.
Ferskvare på hjul
Når hurtigruta losser i Trondheim, ser du gjerne bilen til Grande Fiskerute på kaia. Det er vel ingenting som er mer ferskvare enn fisk og skalldyr.
– Hender det at du får dårlige varer?
– Det hender, men ikke ofte. Vi veit hele tida hvem vi skal ta fra. Er det noen som prøver å lure oss, så er det rett ut!
Grande Fiskerute henter i Trondheim mandag og torsdag. Da er fisken sløyd og ligger på is. Så gjelder det å forte seg sørover med kjølebilen – den har også fryseanlegg – før fisken behandles videre.
Ingen klager på Grande. Det er et navn som lyser av gode varer.
Ingen klager på Grande. Det er et navn som lyser av gode varer.
Begynte under krigen
Firmaet Grande Fiskerute startet på ei brygge under krigen. Mannen bak den vågale operasjonen var Anton Grande. Han fikk det til: Anton rodde ofte til Trondheim, den eneste motoren han hadde satt i bicepsen.
– Av en eller annen grunn så slo han seg ned her. Ingen veit egentlig hvorfor. Det var jo egentlig ingen fordeler med å ligge her i Garten. Og heller ingen ulemper. Så slik har det blitt.
Så tok farfar Johan Audun over. Han satte opp et minkskur nede ved vannet i tillegg til fiskemottak. Og så startet han opp fiskeruta i 1967. Han hadde skikkelig pågangsmot og reiste rundt fra Trondheim og solgte på gårdene.
– Ja, det var en brutal fyr. Han løfta sildetønner på 100 kilo. Da skulle du helst ikke komme i veien. Han var stille og rolig, men snakka mye med kundene.
De fleste familiebedrifter har bygd stein på stein, mange helt uten lån. Det skulle vise seg at Johan Audun hadde skikkelig god greie på penger, akkurat som Geir Johan. Han investerte etter lommeboka. Så om han skulle investere, så måtte han vurdere først: Er det smart eller ikke?
Anton Kristian Grande drev på etter Johan fra slutten av -87 og holdt på frem til Geir Johan senere tok over. Anton Kristian er fortsatt blant de ansatte i Grande fiskerute.
Alltid på
– Jeg liker det jeg jobber med og er alltid på. Det er blitt et slags slagord for meg.
Geir Johan har lenge hatt sans for butikk og mindre sans for skole.
– Jeg fikk det ene året med grunnkurs på Brekstad. Fra jeg var 15 har det blitt mye fisk.
Geir Johan og hans fiskefolk fikser det meste. Noen kunder ønsker fisk med skinn – andre uten. Noen vil bare ha loins.
– Torsk er en vanvittig ettertraktet fisk, Geir Johan. Hvor tar dere den fra?
– Den er mest sannsynlig fiska i nord, satt på Hurtigruta samme dag og fraktet fra Trondheim og direkte hit.
Selve lutefisken
Så har vi lutefisken. Geir Johan foretrekker torsk også her. De tar i mot ferdig tørket fisk som de hiver i et kar.
– Vi har tre typer: Stokkfisk hel, den er knallhard å skjære i. Og ikke den mest populære fisken her på bruket. Men det blir fantastisk mat.
Stokkfisk lages ved at nyfanget torsk sløyes og hodekappes før den henges til tørk på hjellene. Og så har de såkalt rotskjær, som lages av torsk der mesteparten av ryggbeinet er fjernet før tørking. Selve tørkingen tar et par måneder, noe som jo er ganske mye kortere enn for vanlig tørrfisk.
– I tillegg finnes det kunstig tørka filet.
– Er den bra?
– For nybegynnere som aldri har spist lutefisk før. He-he …
Vitenskap
Selve lutingen er en liten vitenskap. Her er Geir Johans prosess:
– Først bløtes den ned så den er passe fast i fisken. Deretter opp i et kar hvor fisken blandes med kaustisk soda som er blandet med vann. La det suse avgårde i to døgn, se så på kjøttet om det mangler litt lut. Tips her er at fileten tåler litt mindre lut og rotskjæringen litt mer.
Coop er stor kunde
Så hopper vi over et par trinn, og fisken er klar til å distribueres. At fisken til Grande Fiskerute er populær, kan vi se på leveringslista. Coop har tatt fisk herfra siden 1967.
– Ja, og vi leverer direkte til hver eneste butikk, fra Røros til Namsos og til alle sykehusene imellom.
Grande Fiskerute AS har fått et sterkt og godt rykte gjennom pålitelighet, gode produkter, kvalitet og at de prøver å holde seg til markedspriser.
Det er ikke jul riktig ennå, men det er vel lov å begynne å tenke på det. Og på hva du skal drikke til lutefisken fra Grande.
