Koronakrisen tvinger mange bedrifter til å permittere ansatte. Hvilke tiltak har du som bedriftsleder lov til å sette inn? Vi i banken har samlet svar på noen viktige spørsmål, slik at du kan konsentrere deg om driften.
– Regjeringens krisepakker kan være til stor hjelp for næringslivet. Men vi opplever fortsatt stor pågang fra bedriftskunder som er usikre på hva som gjelder for dem, sier rådgiver Ketil A. Jensen.
Vi har derfor bedt partner Steffen G. Rogstad i advokatfirmaet Arntzen de Besche i Trondheim gi en kort oversikt over de viktigste juridiske problemstillingene mange bedriftsledere nå står overfor.
For å hjelpe bedrifter som midlertidig mister store deler av inntektsgrunnlaget, har regjeringen blant annet gjort endringer i reglene for å permittere arbeidstakere.
Dersom det har oppstått en reell arbeidsnedgang som følge av koronaviruset, så gir dette saklig grunn til permittering, forklarer advokat Rogstad. En viktig endring er at arbeidsgiver nå betaler kun de to første dagene av permitteringstiden, mot tidligere 15.
– Lovendringen er enda ikke formelt vedtatt. Men lovendringen som kommer er også varslet å gjelde for permitteringer som ble iverksatt før loven trådte i kraft. Dette innebærer at arbeidsgiverperioden «fryses» på det antallet dager som er avviklet ved ikrafttredelsen, så fremt det har gått minst to dager, påpeker Rogstad.
En viktig endring er at arbeidsgiver nå betaler kun de to første dagene av permitteringstiden, mot tidligere 15.
Huskeliste
- Før permittering bør tiltaket drøftes med tillitsvalgte eller ansatte
- Arbeidstakere må varsles i eget permitteringsvarsel. Her skal det fremgå hvor lenge permitteringen antas å vare
- Hvis det er snakk om flere enn ti ansatte, må arbeidsgiver varsle NAV
- Varslingsfristen er satt ned fra 14 til 2 dager i de tilfeller det er nødvendig å permittere, typisk eksempler er hvor videreføring av arbeidet vil være i strid med retningslinjer eller anbefalinger fra myndighetene.
- Arbeidsgivers har plikt til å betale lønn de to første dagene i permitteringen. Deretter dekker staten lønnen fram til utløpet av dag 20. Deretter kan ordinære dagpenger fra NAV være aktuelt
Arbeidsgiver kan, med henvisning til styringsretten, pålegge ansatte hjemmekarantene – selv om ansatte ikke er syke eller viser symptomer på sykdom. Her må bedriften normalt måtte betale full lønn.
-Arbeidsgiver kan ikke pålegge ansatte å ta ut ferie eller egenmeldingsdager der det er arbeidsgiver som pålegger karantene, påpeker advokat Rogstad.
Også når det gjelder sykepenger har staten gjort endringer. Stortinget ble 16. mars i år enige om å redusere arbeidsgiverperioden til tre dager, så lenge det dreier seg om koronarelatert sykdom.
Ved mistanke om koronasmitte, og etter vurdering fra lege, vil ansatte få sykemelding og ha rett til sykepenger, dersom øvrige vilkår for rett til sykepenger er oppfylt. Dersom det er mulig med hjemmekontor, kan dette for eksempel være et tiltak for å unngå sykemelding.
Også når det gjelder sykepenger har staten gjort endringer. Stortinget ble 16. mars i år enige om å redusere arbeidsgiverperioden til tre dager, så lenge det dreier seg om koronarelatert sykdom.
Med stengte skoler og barnehager landet rundt er mange arbeidstakere nødt til å tilbringe arbeidsdagen hjemme for å ta seg av barn. Da har vedkommende rett på omsorgspenger – uavhengig av om barnet er sykt eller ikke.
– Også her er det nå oppnådd enighet om å redusere arbeidsgiverperioden for betaling av omsorgspenger til tre dager, og også denne endringen er varslet å tre i kraft umiddelbart, sier Rogstad. Ønsker du å vite mer om hva du kan og ikke kan gjøre om bedriften din er koronarammet? Ta kontakt med din rådgiver i Bjugn Sparebank.
- Vi ser at dette er utfordrende tider for næringslivet. Kontakt banken hvis du er usikker på regelverket eller vil diskutere finansieringsløsninger.
