Ja, hvor lenge er det til vi kan kåre den første verdensmesteren i hurtigløp fra Bjugn? Alt ligger til rette for at vi kan fostre en mester her på Fosen. På både jente-og guttesida. For Bjugn/Ørland skøyteklubb har en rekke lovende skøyteløpere. Og en helt fenomenal skøytehall.
Vi slår av en prat med 15 år gamle Sofie Ulset og Simon Aannø. Og et par ord med en hastende Birk Finnstø Refsaas. I tillegg til treneren, Anne Gerben Wind – kalt AG – fra Nederland. For to år siden snakket AG og jeg sammen på engelsk. I dag går samtalen på utmerket norsk. Snakk om språkøre – må vel være en ny rekord i å tilegne seg et nytt språk … I hvert fall ny pers.
– Sofie, hvorfor begynte du med skøyter og hva visste du om de glatte isskoene?
– Jeg begynte da jeg var ganske liten. Visste ikke så mye om idretten før jeg begynte. Jeg hadde ikke sett så mye verken på skøytebanen eller på TV-en. Men første gangen dro jeg med søsteren min – og da var også pappa med.
– Farfar mente at jeg burde prøve meg på skøyter, så jeg dro på noen treninger.
Egentlig fra skislekt
Og pappa sto ikke på sidelinja og kjeftet, han kunne stå på skøyter og klarte å smitte Sofie med skøytefeberen.
Og hvordan startet Simon?
– Egentlig er jeg fra ei skislekt, men det var ikke noe snø å tumle rundt på, så det var lettere å finne på noe annet. Farfar mente at jeg burde prøve meg på skøyter, så jeg dro på noen treninger, da.
Så artig. Klæbo har sin morfar. Simon har farfar. Gutter som vokste opp lenge før skøytene klappet på isen, og som husker Fred Anton Maier, Jonny Nilsson og Kupper’n.
– Og du AG – Anne Gerben Wind – hva var det som fikk deg til å begynne med skøyter?
– Du vet; vi nederlendere er jo født med skøyter på beina.
– Huff; gjorde ikke det vondt for mødrene deres …?
Lagspill ikke noe for AG
AG hadde prøvd en del idretter, men fant fort ut at han ikke egnet seg så godt for lagspill.
– Så skøyter passet bra for meg. Om du er på et lag og ikke tilhører den beste delen av laget, blir du bare sittende. Og det gadd jeg ikke. Da prøvde vi noen individuelle idretter. Så var det en fyr i landsbyen vår i Nederland som mente at jeg måtte starte med skøyter, så ble det slik.
– Det var nok av mennesker å måle deg mot i Nederland.
– Ja, og det kom til nye folk hele tiden. Miljøet var helt fantastisk.
Det kongelige nederlandske skøyteforbundet ble dannet 17. september 1882 og har i dag over 170 000 medlemmer. Forbundet er det sjuende største skøyteforbundet i treskolandet. Kanskje ikke så rart at de hadde råd til å avse en trener til verdenskjente Bjugn/Ørland skøyteklubb. Nåja – i hvert fall snart verdenskjent.
– Sofie; hvor mange er det på din alder i klubben?
– Bare meg som jente – men det er en gutt. Og noen jenter litt yngre enn meg.
Når vi spør Simon og Sofie om hva som er så morsomt med skøyter, bobler svarene. Det er å reise, se nye steder, treffe nye kompiser, være sammen med dem.
Birk bedre enn Schenk
Birk Finnstø Refsaas er året eldre enn Simon Aannø. Han har gått 1500 meter på 1.58.13. Det er bedre enn Ard Schenk sin verdensrekord fra 1971. Virkelig noe å være stolt av.
– Simon – hvilken rekord er du stolt av?
– 500 meter. 38.26.
– Og så går du bare i 10. klasse?
– Ja.
– Du husker ikke Lasse Efskind fra en million år tilbake?
– Nei?
– Vel, han satte verdensrekord på 38 blank. Og han var fullblods sprinter.
Du har nesten tatt ham allerede.
Simon går 500, 1000, 1500 og 3000 meter. Pluss en distanse til.
– Ja, jeg gått 5000 én gang.
– Ga det deg mersmak?
– Det ga meg i hvert fall sure oppstøt. Men, ja – jeg må si det, selv om jeg gikk på 7.29.37 …
– Den persen kommer du til å slå en haug med ganger i årene som kommer.
– Håper det.
Må gjøre resten sjøl
AG har fått gode talenter her. Kan han gjøre noe med dem?
– Jeg må legge alt til rette for at de utvikler seg. At de har et treningsprogram som de kan vokse med. Jeg må også veilede dem med treningsprogram og teknikk. Men når de står på startstreken, må de gjøre alt sjøl. Den som tåler mest blir best.
AG sier at det eneste vi kan gjøre i Bjugn er å tilrettelegge alt for å få dem bedre, for dette er en idrett som hele tiden utvikler seg. Det kommer hele tiden noe nytt. Hvor fanger han opp disse tingene?
– Da må jeg reise ut og gå på kurs. Og da er Nederland det naturlige stedet.
Denne lille gjengen har ikke beskjedne ambisjoner. Når vi spør dem hva slags mål de har, er Sofie, Birk og Simon ganske tydelige på det: De ønsker å leve av idretten sin.
– Sammenlagt eller enkeltdistanser?
– Enkeltdistanser, kanskje, sier Sofie.
– 500 og 1000 meter – skikkelig sprintdame?
– Kanskje.
– Hva skal få dere til å bli i bygda?
– Birk: Stabile forhold hele vinteren – pluss en veldig bra trener. Som i dag.
– Så er det jo opp til meg sjøl hva jeg har lyst til, smetter Simon inn.
– Liker du å ha det vondt, eller?
Simon nøler …
– Ja-a-a … Det er jo det som må til for å bli best.
Denne lille gjengen har ikke beskjedne ambisjoner. Når vi spør dem hva slags mål de har, er Sofie, Birk og Simon ganske tydelige på det: De ønsker å leve av idretten sin.
Spy
AG røper at Simon selv har kommet med noen innrømmelser.
– Treningene er ikke vellykkede hvis du ikke …
– Hvis jeg ikke spyr etter treningen, gliser Simon.
Sofie spyr ikke etter treningene, men hun tar i så kroppen nesten vifter med hvitt flagg.
– Er dere virkelig villige til å stå på så mye? For antall timer med trening og mengden øker jo i takt med alderen.
Så blir det litt snakk om skole. Det må jo til det også, ved siden av glattisen.
– Skole ikke det beste jeg vet, sier Simon.
– Vil du heller gå på skøyter?
– Ja.
– AG – der ser du hva du har gjort med ham!
– Nei, nei – ikke jeg …
Sofie og Zofia
Og vi som ønsker noen intellektuelle akademikere her, vi kan bare kaste det på båten og venne oss til krokrygga ungdommer som går en haug med runder på glatta og spyr etterpå. Men vi har vel mye å glede oss til både foran TV-en og ringside i årene som kommer.
– Du gliser, Sofie, men 500 meter … Hvor fort har du gått, da?
– 42,8.
– Det er ikke så lenge siden amerikanske Anne Henning var første kvinne under 43 sekunder, så dette er veldig bra …
Til sammenligning satte polske Zofia Nehringowa den første verdensrekorden i 1931. Tiden var ett minutt og to sekunder. Sofie ville slått den polske varianten av Sofie med bortimot 300 meter. Men vi skal merke oss det polske fantomet – hun fikk ikke gå skøyteløp, derfor banet hun seg vei inn på isen hvor mennene dominerte. Det var ingen lov mot det, så hun fikk brynet seg mot mannfolka.
Året etter, i 1932, var rekorden på norske hender … eh – bein. Synnøve Lie presset den ned i 56 sekunder på glattisen på Brandbu. Men så kom allidrettsfantomet Laila Schou Nilsen. I februar 1935 var hun første kvinne i verden under 50 sekunder. Og her snakker vi om ei dame som var i verdenstoppen i skøyter, alpint og tennis. Hun var også på det norske landslaget i håndball – i tillegg til å kjøre Rally Monte Carlo fire ganger. Den dama tok 101 NM-gull i forskjellige øvelser. Makan …
– Du gliser, Sofie, men 500 meter … Hvor fort har du gått, da?– 42,8.
Sputniken bare fire sekunder foran
Det var noen avstikkere til andre tider, nå er det Bjugn igjen.
– AG – beste tid for Sofies årskull i hele verden er i dag …
– 40, 3 …
– Og du, Sofie har 42,8. Etter en sommer med sykling og barmarkstrening … hva da?
– Kanskje 41?
– Ikke kanskje, men hva?
– Sikkert! Nede på 41-tallet.
– Og du, Simon? Du har 38,29 i dag.
– 37 lav.
Lavt nede på 37. Det betyr at sputniken russiske Pavel Kulizhnikov bare hadde slått Simon med rundt fire sekunder – i dag! Og Simon er bare 16 år. Puh …
Birk er også nede på 38-tallet, men har ambisjoner om å barbere det tallet kraftig neste år. Han har satt personlig rekord på alle distansene i år, så han er virkelig i stimen.
– Er det lov å presse ungdommen så mye når de ikke er eldre, AG?
– Det er det som er greia. Vi presser dem ikke. De går så fort. De trener så riktig og bra at de oppnår disse tidene uten – ikke under – press. Enda trener Simon nesten minst av alle skøyteløpere på hans alder i Norge.
– Er han lat, eller?
– Pøh …
Skylder å gi tilbake til sporten
Så er det noen år framover. De er blitt best, de tjener bra på sporten sin og har tatt både titler og rekorder, hva da?
– Kanskje gi litt tilbake til sporten, sier Birk.
Simon er enig.
Sofie:
– Ser nok for meg en jobb som trener, kanskje ikke bare innen skøyter, men innen idrett generelt. Er du allsidig som skøytetrener, kan du også trene unge som driver med sykkel og løping.
For å bli en allsidig trener må du må ta en bra utdanning. Alt avhenger av hvor allsidig du ønsker være. Ja, hvor allsidig, spør Sofie retorisk og svarer selv:
– Veldig. Akkurat allsidighet er noe av det smarteste om du skal lykkes med å være trener i idrett her i landet. En må ha kunnskap innen flere områder.
Når vi spør Simon og Sofie om hva som er så morsomt med skøyter, bobler svarene. Det er å reise, se nye steder, treffe nye kompiser, være sammen med dem. Så er det miljøet og konkurransene. Det er artig med nye perser og å kunne måle seg med andre.
– Om dere ikke gjør det bra i et løp, blir dere skuffet?
– Ja, men vi lærer av det. Og skal du stadig bli bedre, må du også stadig lære.
Mindre lår på noen år
AG mener at du tidlig kan se hva man egner seg til. Sprint, mellomdistanser eller langdistanser. Simon er en typisk mellomdistanseløper.
– Først lærer vi dem å gå riktig på skøyter og få opp farten. Etter hvert utvikler muskulaturen seg.
– Stemmer det at dimensjonen på lårene har forandret seg?
– Før måtte du ha kraftige lår og være ekstremt sterk for å lykkes med blant annet sprint. Men med inntoget av klappskøyter kom også kravet til bedre teknikk. Omfanget på lårene gikk ned.
AG begynte selv på vanlige skøyter, mens Birk, Simon og Sofie gikk rett inn i klappskøytene. Så lår er ut – teknikk inn.
I riktig gamle dager var Medeo-banen i Alma-Ata i Kazakhstan selve mekka for skøyteløpere. Og AG vet noe om den banen, som er verdens høyesteliggende utendørs skøytebane.
– Den banen har åpnet igjen. Det er et spennende sted. En fra Bjugn var for ikke så lenge siden med på universiaden der. Det er jo et fantastisk sted.
– Bjugn kan ikke sammenlignes med den?
– Nei.
AG er tydelig:
– Fosenhallen er en utmerket bane, men verken lufta eller isen kan blir så god som i Medeo. Den ligger mer enn 1600 meter over havet. Men bevares – vi har en helt vanvittig fin bane her. Den er vi utrolig stolte av. Bygging av innendørs hall her er noe av det beste som har hendt Fosen.
Mange drømmer skal oppfylles
Vi henvender oss til assisterende banksjef Hans Jørgen Kotte Aune i Bjugn Sparebank. Banken var med på å finansiere hallen, de sponser hallen, dessuten har de gjort det mulig for lokale håpefulle å få oppfylt sine drømmer her.
– Ja, de som kan vise til gode resultater er interessante sponsorobjekter for banken. Vi er jo lokale og tenker og sponser lokalt. Og det er jo morsomt å kunne se lokale krefter nå drømmene sine.
– Hva skjer neste år?
– En hyggelig nyhet: AG blir trener neste sesong også. Han er en god trener som vi alle setter utrolig pris på. Det er han som styrer utviklingen i bygda.
Fosenhallen byr på fordelen av å ha av lang istid; fra første oktober til første mai. Det er alltid stabile forhold, og det er et fantastisk drivhus for spirende talenter. Over 120 stevner har hallen huset og flere mesterskap har det blitt, i tillegg til landskamp, mange norgescup-stevner og ett veteran-VM.
– Simon; hva kan du si om banen?
– Lett tilgang til is, siden sesongen er så lang.
– Om du ikke hadde hatt denne banen, hva hadde du drevet med da?
– Spilt fotball.
– Hva slags drømmer har du?
– VM- eller OL-medalje. Eller begge deler.
– Det har vi også, sier både Sofie og Birk.
– Når skal medaljene henge rundt halsen?
– Om rundt ti år.
– Hvor mye må du trene for det, Simon?
– Nå trener jeg seks ganger i uka. Varierer litt mellom start, hurtighet og distanse. Jeg har trent ganske mye på starten.
30 år – best alder
Sofie, Simon og Birk virker så modne og bevisste. Og de er tydelige på målene og hva som skal til. Sofie skal trene på å sette skøytene mer ut og komme seg i skøytestilling. Birk har også planer for hva han skal forbedre, men de er litt mer hemmelige.
– Når i det unge livet er en skøyteløper best, AG?
– Tidligere var den beste alderen mellom 23 og 25 år. Nå rundt 30 år. Vi så det i VM – Kjeld Nuis – verdensrekord og medaljer i VM. Han blir 30 i høst. Det er blitt et skifte der.
Forbedringer i 2019-/2020-sesongen? Sofie skal bli bedre på alle distansene, perse. Og bli med på spennende skøytestevner. Hun skal terpe på lengre distanser.
Simon og Birk har blitt bedre på toppfart, men sliter litt med å holde farten oppe. Nå blir det å få jobbe med å holde toppfarten. Da kommer det bedre tider. Bokstavelig talt.
Birk har også mål om VM- og OL-medaljer. Dette sa han i et intervju i Fosnafolket:
– Det er langt fram dit. Jeg må ta ett skritt av gangen før den tid. Men jeg skal dit.
Sklibrettet til Eric
Trene, trene, trene. Hva er morsomst å trene på? Simon har et ganske omtrentlig svar på det.
– Det varierer ganske mye. Noen ganger gå runder, andre ganger sprint. Og noen ganger start. Greia er at du må være villig til å trene mye, sette tydelige mål. Selv om det gjør vondt, er det bare å stå på.
Noen synes det gjør vondt å gjøre lekser. Da blir du ikke flink på skolen. Det gjelder på de fleste områder. Du må trene, trene, trene. Og justere og trene enda mer.
Noen lesere som husker det gamle ”sklibrettet” som Eric Heiden gjorde så kjent? Ja visst – det brukes fremdeles til en viss grad.
– Vi bruker det periodevis, sier AG, – spesielt når vi skal jobbe med stillingen. Når vi sliter litt med det på isen, kutter vi istrening og bruker brettet.
– AG; når skøytekommentatorene sier at du må mer ned. Hva mener de?
– Når du sitter lavt får du en mindre vinkel innpå kneet. Og jo mer du kan strekke beinet ut, desto større fart får du. Du får en lengre bevegelse. Og da går det fort.
Akkurat. Så det er ikke bare for å se litt stiligere ut på isen, altså. Legg merke til vinkelen neste gang du ser skøyteløp i hallen i Bjugn – eller på TV …
– Sofie – hva kan du si om Simon?
– Han er utholdende og rask. Birk er også utholdende.
– Og hva mener dere om Sofie?
– Hun har høy fart i forhold til alderen.
– Og hva kan dere si om AG?
– Flink trener, bra til å motivere.
– Sofie – hvem er best i årsklassen din?
– Min? Jeg!
– Riktig svar.
Stor fisk
Dette er unge mennesker med smålopper i blodet. Det er klart at andre steder i Norge lokker litt, blant annet Hamar, Stavanger og Trondheim.
– Hør her; hvis dere velger Trondheim, kan dere like gjerne være her i Bjugn sammen med kjøttkakene til mamma. Den store byen over sundet er mest kjent for fotball. Og så er den ikke engang innendørs …
Simon: – Ja, du er inne på noe der …
Dessuten er det bedre å være en stor fisk i en liten dam, enn en liten fisk i en stor dam. Men skulle de flytte ut for en liten periode, vet vi at de kommer tilbake. For Bjugn/Ørland skøyteklubb har mange mesterskap i kikkerten.
