– Spar penger på ting som ikke betyr så mye for deg, unngå betalingsanmerkninger og for all del: begynn å spare til pensjontilværelsen før det er for sent. Vi blir nemlig så gamle i dette landet nå, at stadig flere vil oppleve å være pensjonister i nærmere 30 år av livet sitt.
Det sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen (57), som har hovedansvar for overvåking av det makroøkonomiske bildet i inn- og utland. Vi har imidlertid utfordret sjeføkonomen til å forklare en rekke ulike temaer. Alt fra sparing, strøm og korona, til å si litt om finanspressens «dødsdom» over de små sparebankene. Og til slutt – hvorfor en bank som Bjugn Sparebank fortsatt bør være med i Eika Alliansen.
Jan Ludvig har jobbet med makroøkonomiske analyser i over 20 år, blant annet i DNB, Alfred Berg og Norges Bank. 57-åringen blogger og er en ivrig debattant i aviser, sosiale medier, på radio og TV.
Til vanlig analyserer han de store linjene i verdensøkonomien, men han deler også gjerne noen praktiske og jordnære sparetips. Det kan mange ha bruk for etter et utfordrende år, med ekstrempriser på strøm og sykefravær, permitteringer og oppsigelser som følge av korona-pandemien.

Vær forsiktig: I tøffe tider er det lett å pådra seg betalingsanmerkninger. De kan det være vanskelig å bli kvitt.
– Unngå betalingsanmerkninger
– De høye strømprisene skaper usikkerhet og bekymringer hos mange, mens det for Norge som nasjon egentlig er bra rent økonomisk. Det er bare så synd at vanlige folk ikke får nyte godt av statens ekstrainntekter på strøm, sier sjeføkonomen.
Han advarer mot å gå i det som ikke er en helt uvanlig felle i forbindelse med blant annet høye strømregninger:
– Når det er tøffe tider med høye strømregninger, permitteringer, arbeidsledighet, livskriser og andre utfordringer, er det lett å pådra seg betalingsanmerkninger. Slike anmerkninger er det ikke alltid så lett å bli kvitt. Et første inkassovarsel er ingen krise, men la det aldri gå så langt at det fører til en betalingsanmerkning.
– Så er det også noen som går i «luksusfellen» og bruker mye mer enn de har. Dette gjelder spesielt en del unge, som tar seg vann over hodet for å kunne være med på prestisjejaget. Uansett er betalingsanmerkninger svært ugunstig og plasserer deg langt nede på rangstigen i forbindelse med lån og annen kreditt, enten du trenger lån til bil, hus eller hjelp av banken til å komme deg over en vanskelig kneik, sier Andreassen. Han understreker at vi uansett skal være veldig glade over å bo i Norge når vi rammes av strømkriser og pandemier.
Omskolering
– Selv om det ikke føles særlig godt å bli permittert eller arbeidsledig, så skal du være trygg på at velstandsnasjonen Norge alltid vil ha nok penger til at du blir tatt vare på. Mister du jobben, er det viktig å huske på at det store muligheter til å omskolere seg og få jobb i en annen bransje. Blant annet vil det jo være drøssevis av ledige jobber i helse- og omsorgssektoren når eldrebølgen inntreffer, sier sjeføkonomen som likevel tror at enkeltbransjer vil slite selv når korona-krisen er over.
– Både reiseliv-, kultur- og sportsnæringen vil nok merke at det ikke vil være like ettertraktet som før å være på konserter eller fotballkamper med 50 000 mennesker. Eller det å være «stucked» om bord i en cruisebåt med 5 000 passasjerer, sier han.
Pensjonssparing
Den godt voksne sjeføkonomen er, kanskje ikke helt uventet, også veldig opptatt av pensjonssparing, men det mener han unge også burde være opptatt av.
– Er folk der ute egentlig klar over at halvparten at de som blir født nå, vil bli 100 år? Vi lever allerede mye lenger enn før, og mange vil være pensjonister i kanskje nærmere 30 år. Da er det lurt å ha noe ekstra å rutte med, så man ikke bare sitter der og stirrer i veggen i alle disse årene. Så mitt råd er å spare til pensjon, og det er også et råd til 30- og 40- åringene, påpeker 57-åringen.

Pensjonssparing er for alle: Uavhengig av om du er 30, 40 eller 50, anbefaler Jan Ludvig Andreassen å starte så tidlig som mulig med pensjonssparingen.
– Gi penger i gave til barnebarna
– Og apropos barn, barnebarn og sparing. Hvorfor gi en masse plast-dingser til flere tusen kroner i gave til de håpefulle, når man heller kan sette inn penger på aksjesparekontoen? Så kan du heller pakke inn en lapp der som viser hvor mye du har satt inn på kontoen. Dette er et beløp som kan stå der å vokse, til de virkelig trenger det; når den håpefulle skal ut på boligmarkedet eller kjøpe seg sin første bil. Dette er jo også mer bærekraftig og miljøvennlig, i tillegg til at man lærer de unge å spare, sier sjeføkonomen.
Han anbefaler også at barnetrygden settes av på en egen sperret sparekonto til senere bruk og at de unge oppretter faste trekk til en egen BSU-konto.

Penger, ikke plast: Sjeføkonomen anbefaler å gi penger i gave til barna. Det får de mye større nytte av i fremtiden.
Spar i aksjefond
– Det er jo forsåvidt flere måter å spare på. Du kan spare i kontanter og bankinnskudd, du kan kjøpe obligasjoner, der du får betalt etter risiko eller du kan investere i eiendom, altså kjøpe i stedet for å leie. Men det aller beste er å spare i aksjefond eller aksjer. Dette gir den beste avkastningen på sikt. Hvis du vil gjøre en trygg og langsiktig investering, uten å måtte følge med på markedet hele tiden, og som likevel gir bra avkastning på sikt, så er det best å kjøpe fond som profesjonelle aktører styrer. Men ønsker du å ta litt mer risiko for tjene litt ekstra, litt raskere, så kan aksjer være veien å gå, men da er det en stor fordel om du er i stand til å både skjønne markedet og følge med på markedet underveis. Rådet her er å spre aksjene litt og satse aller mest på de store og etablerte aktørene i markedet, forklarer Eika-økonomen.
– Ryktet om småbankenes død er sterkt overdrevet
Det er svaret til makroøkonomen når vi tar opp temaet om at deler av finanspressen nylig spådde mange av de små og lokale sparebankene og finansinstitusjonenes nært forestående «død». På «dødslisten» stod blant andre Bjugn Sparebank.
– Det vi må være klar over er at de store bankene ikke har noen som helst interesse i å bistå eller bruke tid på «vanlige folk» eller småbedrifter når det er litt komplisert, eller når ting ligger litt for langt ut på bygda. Disse bankene har ikke tid til å snakke med en som sliter med å starte opp en frisørsalong eller en kunde som har økonomiske problemer på grunn av en skilsmisse. Hos banker som Bjugn Sparebank er det faktisk mulig å prate med noen, og det er mulig å få hjelp når du trenger det. Og kunder trenger fortsatt skreddersøm, og ikke bare masseproduksjon og faste tilbudsmaler servert av nasjonale «fastbank-kjeder». De trenger også lokale bakeri, bygde-kroer og av og til også en gourmet-restaurant.

Trygt og forutsigbart: Jan Ludvig Andreassen har tro på at folk trenger banker som ser enkeltmennesket og at de små bankene vil ha den største veksten fremover.
– Kundene blir jo også bare eldre og eldre. De vil ha trygge og forutsigbare forhold til banken sin. Da er det ofte den lokale banken de vil ty til. Min spådom er faktisk at det er blant de små finansinstitusjonene vi vil se den største veksten de neste årene, altså stikk motsatt av det deler av finanspressen hevder, sier sjeføkonomen i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen.
Allianse som gir fordeler
Hvorfor er det da så viktig for de små bankene å være med i større grupperinger som Eika Alliansen?
– Årsaken er ganske åpenbar. Det er en rekke stordriftsfordeler med fellesløsninger, systemer og plattformer innen IT, innkjøp og ikke minst utvikling. Ved å være med i Eika Alliansen så får de lokale bankene dessuten ta del i Eika Forsikring og kunne tilby og nyte godt alle produktene der. De ansatte i medlemsbankene nyter også godt av felles kompetanseheving, opplæring og kursing innen de ulike feltene av kunnskap, systemer, tjenester og produkter. Dette fører til mer fornøyde kunder, som får en god og bred kundeopplevelse, forklarer Jan Ludvig Andreassen.
Til slutt slenger han på noen litt mer uformelle og personlige spareråd når vi nå er godt inn i det nye året.

Tenk gjennom hva som egentlig betyr noe: Unngå å kjøpe ting du egentlig ikke trenger, som for eksempel dyre klær.
– Nøktern uten å lide
– Mitt personlige råd er å være nøktern uten å lide. Unngå å kjøpe ting som egentlig ikke betyr så mye. Dropp dyre klær og kjøp heller fiskeboller og enkel kost på ukedagen – da smaker det ekstra godt med den gode helgemiddagen. Også vil jeg faktisk slå et slag for gjeninnføring av lørdagsgodt, smiler Eika Gruppens sjeføkonom.