Denne teksten er skrevet av sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen.
Forleden tok jeg frem et skrin med gamle, store femøringer. Mynter jeg som gutt brukte til å kaste på stikka med. I det jeg fiklet litt med et par av dem mellom fingrene og gned dem mot hverandre, våknet 10-åringen i meg.
Det ga meg en slags sjelefred, å nok en gang kunne holde i hånda noe jeg hadde kjært den gang vi sto som barn med tunga ut av munn, og kastet det beste vi kunne for å vinne en slant i dette pengespillet for barn.
Dagens ungdommer tar knapt i sedler og mynt lenger. De drar bare kortet eller vippser i øst og vest. Men nå som den gang gjelder det å ha orden på likviditeten. Den gang i form av en velfylt og tung lommebok. Nå i form av dekning på digitale konti, som det dessverre bare er så altfor lett å miste kontrollen over. Penger kan virke så fjerne og abstrakte der de bokstavelig talt svever i skyen.
Følelsen av mynter i hånda gir sjeføkonomen i Eika sjelefred.
Teknologien er ny, men problemene med likviditetsstyring er som før. For fremdeles gjelder det svenskene kaller dine «ABCDEF»:
At
Besitte
Contanter
Det
Er
Finessen
Mange formuende personer og ellers veldrevne firmaer har havnet i alvorlige vansker i perioder hvor de har hatt problemer med å betale de løpende regninger, selv om de har sittet på betydelige verdier. Verdier i form av eiendom, aksjer og andeler som ikke lar seg omsette i en fei.
Jan Ludvig Andreassen er sjeføkonom i Eika Gruppen.
Likviditetsproblemer er faktisk noe som treffer oss alle en eller annen gang i livet. Det er bare så trist å treffe på unge menn og kvinner som i tidligere år har opparbeidet seg betalingsanmerkninger, men som nå skal stifte familie og derfor trenger å låne store beløp til hus og innbo. Unødig dyre blir deres finansiering som følge av ungdomstidas tankeløse omgang med forbrukslån.
Bufferkonto – det du har i bakhånd
Bufferkonti er konti som nettopp skal gi deg en buffer mot alle dårlige nyheter av økonomisk art som du måtte bli rammet av. En konti som kan komme godt med når bryllupsfeiringen eller oppussingsprosjektet ble langt dyrere enn planlagt. En vanlig godværs-tirsdag ser det kanskje unødvendig ut å ha tusenvis av kroner gjemt unna på en obskur konto i banken. Men det er kjekt å ha når bilen krasjes, båten går på grunn, eller hvis maur og termitter skulle finne på å flytte inn i hytta di i løpet av ferien.
En bufferkonto – i tilfelle dårlige økonomiske dager.
Hvor stor bufferkonto bør du ha?
Akkurat hvor mye du bør sette til side avhenger av så mangt. Av hvor sikker din inntekt er og av hvor store utlegg du kan måtte rammes av i tide og utide. Selv om jeg er en voksen mann i fast ansettelse, prøver jeg å holde tre månedslønner på en sparekonto. Et beløp som ikke bare tar vare på min egen, men også på resten av familiens nattesøvn.
Utfordringen er å la kontoen stå urørt når fristelsene popper opp. Det skal selvdisiplin til for å holde kontoen skjermet nå om våren da både båt- og bilmesser florerer.
Menn slipper aldri helt tak i guttungen som var. Fortsatt liker jeg å gå med fysiske penger på meg. Mynter er fint for å kunne gi hyggelige baristaer velfortjent tips. Sedlene er jo også vakre. Løft dem opp mot sollyset og se hvor forseggjorte de er, nærmest som små kunstverk.
Men noen erstatter for en solid bufferkonto er ikke min lommebok. Og så svimete som jeg er, er det heller ikke fornuftig for meg å bære på for store verdier. En lommebok lar seg lett glemme igjen på utesteder og på benker i treningshaller. Bra da at det ikke er for mye kontanter der som kan friste svake sjeler!
Nei, bedre er det da å holde et solid antall lapper liggende på kjøl i din lokale sparebank. Man vet aldri når uhellet er ute, eller når midlene måtte komme til nytte av andre grunner.