Kikki Stormo er et fyrverkeri av en kvinne, en stormfull og kreativ dame som skapt for et vindfullt, barskt og vakkert Fosen-landskap. Slik ble det ikke.
Kikki vokste opp i Bjugn, spilte håndball døgnet rundt og simpelthen elsket å bo i denne bygda, men hun dro likevel bort, til hovedstaden. Hvorfor? Hvorfor dro du Kikki?
Vi er så langt fra Bjugns stormfulle skjær som det nesten kan få blitt, nærmere bestemt i ærverdige ”Boman Bar” på Hotel Continental i Stortingsgata i Oslo der vi nyter en sort kaffe i en elegant porselenskopp. Kikki fra Fosen drikker te.
Det livlige ansiktet til 45-åringen stråler mot oss, og vi tenker på TV2-serien ”Best før” der hun spiller ”Astrid”, bestevenninnen til hovedrolleinnehaver Linn Skåber. For det er jo noen som er best både før og etter. Og så er det noen som også er veldig tilstede her og nå, spontan og ekte, slik som Kikki Stormo fra Bjugn som nå bor på Abildsø sammen med døtrene Milja (10) og Helena (8).
Vi har ankommet storbyen for å få en av Bjugns stoltheter til å ”framsnakke” Fosen. For det er ikke uten grunn at mange i Bjugn og Fosen er stolte av Kikki og det hun har oppnådd. Vi snakker jo om ei dame som blant annet har hatt roller i en rekke tunge forestillinger på mange av landets viktige teaterscener.
– Det er alltid godt å komme hjem til Fosen.
Baader-Meinhof
Og når vi snakker om seriøse greier så har 45-åringen blant annet spilt Gudrun Ensslin i en oppsetning på Nationaltheatret om den tyske Baader-Meinhof-banden, nærmere bestemt ”Ulrike Maria Stuart”-forestillingen som er skrevet av Nobelprisvinner Elfride Jelinek. Og bjugningen var også med i oppsetningen av ”Kirsebærhagen” på Nationaltheatret sammen med skuespillere som Gisken Armand, Bjørn Floberg og Espen Skjønberg.
– Jeg gidder ikke å ”namedroppe” noen, men det har vært mange der ute som har betydd mye for meg i karrieren. Og det er mange jeg har sett opp til og lært en masse av, sier Kikki som imidlertid ikke er noe mer stolt av å spille mot kjente skuespillere på TV enn av å spille ”Pippi” på Trøndelag Teater eller opptre som borgermester i ”Kaptein Sabeltann” i dyreparken i Kristiansand.
– På en måte så identifiserer jeg meg litt med Pippi.
Bjugns Pippi
– Jeg har vel spilt 70 forestillinger som ”Pippi” på Trøndelag Teater, og på en måte så identifiserer jeg meg litt med Pippi som jo liker å kaste seg ut i løse luften og gjøre i ting hun aldri har prøvd før, sier Stormo som tar barneteater vel så seriøst som hvilke som helst andre teaterstykker og oppgaver.
– Det gir meg noe ekstra å kunne puste litt glede inn i hverdagen til barn som ikke har det så lett. Det er jo da man virkelig føler at det du gjøre betyr noe for andre, sier 45-åringen som husker sin egen tid som barn med glede og varme i blikket.
På håndballbanen
– Jeg kommer vel fra det man kan kalle en arbeiderfamilie. Vi flyttet fra Byåsen til Bjugn da jeg var ti år. Mamma drev garnbutikk sammen med onkelen min, mens pappa var anleggsarbeider før han brakk ryggen og ble ufør. Sammen sørget de for at jeg fikk en god oppvekst, og Bjugn var egentlig et helt fantastisk sted å vokse opp for en idrettsjente som meg.
– For jeg bodde jo nærmest i Bjugnhallen og spilte for både Bjugn og Ørland i løpet av karrieren, alltid med mamma på tribunen, mens pappa sponset meg med fem kroner for hvert mål jeg scoret, humrer hun. – Ellers så drev jeg også med fotball, friidrett og tjente ekstra lommepenger som håndballdommer, forteller Kikki som etter siste året på Fosen videregående skole flyttet fra bygda, nærmere bestemt til østkysten av USA for å jobbe som au pair og ta teaterklasser.
– Det er jo lite og litt tett i Fosen, på godt og vondt.
Bjugn – på godt og vondt
Og hun vet godt med seg selv hvorfor hun flyttet. – Det er jo lite og litt tett i Bjugn, på godt og vondt. Og jeg er jo en som trenger en litt større lekeplass der man ikke er så veldig opptatt av hva andre gjør, men kanskje heller er mer nysgjerrig på å utvikle seg selv, forklarer bjugningen.
– For meg var hadde håndballbanen vært en scene der jeg fikk vist meg fram, men under oppholdet i Princeton i New Jersey fikk jeg også stifte bekjentskap med andre scener, nærmere bestemt teaterscener. Der prøvde jeg meg litt fram i en begynnerklasse, og den amerikanske instruktøren Richard så ett eller annet i meg. Han kjente faktisk Kjetil Bang-Hansen, som da var teatersjef ved Oslo Nye, og Richard ba meg skrive et brev til teatersjefen. Men jeg hadde aldri hørt om Bang-Hansen, så jeg turte aldri skrive det brevet, smiler Kikki som i stedet dro tilbake til Fosen der hun en periode jobbet i Radio Fosen som ”potet”.
I etterkant har Kikki jobbet med Kjetil Bang-Hansen i mange teaterstykker. – Jeg har fortalt Kjetil om denne historien, noe han har funnet veldig kostelig, ler hun.
– Bjugn var egentlig et helt fantastisk sted å vokse opp for en idrettsjente som meg.
Teater landet rundt
Etter Radio Fosen gikk turen til Romerike folkehøyskole. – Der har de bare et helt fantastisk teatermiljø. Fortsatt det beste året i livet mitt, og det var nok der skuespilleren for alvor våknet i meg, mimrer hun.
Etter folkehøyskolen reiste bjugningen til hovedstaden der hun brukte tre forsøk på å komme seg inn på Teaterhøyskolen.
– Som alle andre skuespiller med dialekt så måtte jeg lære meg ”østnorsk” slik at jeg også kunne bekle andre roller enn der jeg kunne bruke min egen trønderdialekt som jeg fortsatt gjør mitt aller beste for å bevare, sier 45-åringen som siden har stått på scenen både på Det Norske Teatret, Brageteatret, Riksteatret, Nationaltheatret, Rogaland Teater og Trøndelag Teater, derav de siste 18 årene som freelancer. Trønderen spiller også i flere TV-oppsetninger og driver dessuten med radioteater og lydbøker.
På heimebane
Og i 2016 var hun til og med tilbake på ”heimebane” i Bjugn kulturhus. Der hadde hun rollen som Solan i Riksteaterets oppsetning; ”Heia Flåklypa”. – Det var en spennende opplevelse å stå der foran mine egne, sier Kikki.
Hun har også vært å se på norske TV-skjermer i ny og ne. Høydepunktet så langt er utvilsomt rollen i ”Best før” der hun har vært med i tre sesonger. – Det er veldig morsomt, og ikke minst spontant, å spille i ”Best før” med Linn og de andre skuespillerne. Linn finner på noe hele tiden, og jeg er ikke vanskelig å be. Vet ikke om det blir en fjerde sesong, men det hadde vært skikkelig gøy, smiler Stormo som elsker å spille i TV-serier.
– Det er på en måte litt mer intuitivt enn teater, sier hun før vi inntar de siste rester av kaffe og te og spaserer ut i hovedstadens belyste gater og inn i julemarkedet i Spikersuppa. Og for tobarnsmoren blir det en litt spesiell jul i år.
Jul i Fosen
– Det er vel første gangen jeg har blandede følelser rundt julen. Det blir jo min første jul uten barna som dette året skal feire høytiden hos sin pappa. Det blir nok rart, men samtidig så blir det fint med jul på Fosen også, sier Kikki som skal feire jul hos søsteren ute på Eide sammen med mamma og blant annet tre tantebarn.
– Det er alltid godt å komme hjem til Fosen. Jeg får jo liksom roen over meg når jeg kommer dit. Naturen er jo helt majestetisk der ute på Eide, og så er det så stille og fredfullt. Det hender at jeg tar meg en tur opp på Kopparen når jeg er på besøk. Ellers er det alltid hyggelig å besøke venner eller stikke innom torget i Bjugn og ta en matbit eller noe varmt å drikke på ”Cafè & litt te`”, sier Kikki Stormo før hun rusler videre inn i Oslos travle julegater på jakt etter diverse remedier til datterens bursdagsselskap.