Du kan si mye bra om trøndere. At de er sindige, at de tåler en trøkk, at noen av dem kan spille bra fotball eller andre er glad i Dahls julebrus. Nå har vi truffet en fyr som får den engelske standup-eren Michael McIntyre til å virke like rolig som ei lureand og ei vindmølle til å se ut som den har låst seg fast.
Mannen heter Erlend Langstrand. Han er mannen bak Clean Marine Switchboards på Brekstad. En kan lett forestille seg ham som en som sjonglerer med kjegler mens han sover. Uten å få en eneste kjegle i huet. Og samtidig plystrer han og snakker arabisk baklengs.
– Du liker at ting går fort, Erlend …
– Ja da. Fort, men ikke gæli. Venting og utsettelser er oppskrytt.
Kunsten å søke ukjent farvann
Når du er leder for et firma som har som slagord: ”Where others seek safe harbour, we go hard starboard” er lista lagt i himmelhøyde. Noen måneder etter oppstarten er de blitt 17 medarbeidere, har levert styringssystemer til to ferger på Themsen i London, flere i Norge og har produkter for rundt 20 millioner i bestilling. Mange eksotiske steder i verden har funnet ut hvor Brekstad ligger på kartet.
– Fergene i Themsen blir bygget i Gdansk i Polen. De skal transportere i underkant av tre millioner passasjerer i året og 20 000 kjøretøyer. Så her kan det være mye miljø å spare. Fergene opererer i en hybridmodus som skifter mellom batterier og dieselelektronikk. Dette systemet er mye mer kostnadseffektivt og miljømessig sammenlignet med tradisjonelle dieselløsninger, forklarer Erlend og later som om journalisten er utdannet ingeniør.
Tore Leth-Olsen jobber som produksjon- og logistikkansvarlig hos Clean Marine Switchboards. Bli med Tore inn i produksjonslokalet på Brekstad!
Ferger her hjemme
I tillegg jobber Clean Marine med å levere elektrotavler til fergene Sandvikvåg-Husavik, Brekstad-Valset og Hareid-Sulesund.
– Puh … hva driver dere egentlig med, Erlend – og hvordan startet det?
– Vår visjon er å gjøre marinflåten ren igjen. Å gjøre det mulig å få transport over havet drevet av naturens egne krefter.
– Batteri…?
– Ja, vi lager elektrotavler og fremdriftssystemer til skip. På samme måte som Tesla bruker til lands. Men det er selve fremdriftspakken med styringstavler vi satser på.
Erlend kan fortelle at de også er med på å utvikle batterier i andre prosjekter, men ikke på alle. Det viktigste er å utvikle nye og innovative tavleløsninger.
– Et eksempel her er at våre tavleløsninger reduserer hardware signalkabler med 60-90 %. Da snakker vi skikkelige besparinger. Vi bygger smartere løsninger med blant annet integrerte touch-skjermløsninger som ikke går av moten etter noen få berøringer. Vi bygger framtida her.
Think smart, work smart and protect the environment.
Litt vanskelig å forstå
OK. Å gjøre de tekniske fremskrittene til Clean Marine Switchboards helt forståelig, er kanskje like lett som å fange vind med bare hendene. Men verken vi eller de fleste leserne er ingeniører med hjerter som banker for ledninger, smarte installasjoner og avanserte ligninger. Så lenge vi forstår prinsippene, får vi greie oss med det.
– Det har jo nettopp begynt, Erlend. Men hvordan begynte det?
– Det meste begynner med en idé eller innskytelse. Vi visste ganske fort at dette var mer enn en idé …
Her er vi inne på hvordan Thomas Alva Edison opererte. Enten fikk han tanken om å løse et problem – eller så ville han forbedre noe som eksisterte. Erlend og makkeren hans ville forbedre. Og utvikle nytt.
– Ja, jeg satt sammen med Marius Dyrseth på Lekter’n på Aker Brygge.
– Aha – Norges dyreste utepils …?
– Ja, men det var det verdt. Marius er systemutvikler med elektro fra høgskolen – og nå styreleder i firmaet. Jeg er elektroinstallatør og tavlebygger med teknisk fagskole.
På nyttårsaften kunne vi altså telle 17 ansatte i firmaet som vokser fortere enn en luftballong.
Tenke nytt – og gjøre nytt
Så kom ideen om å bygge bedre framdriftssystemer for skip. Ikke det at skipene ikke hadde slike systemer fra før, men utstyret de brukte var gammeldags, tok stor plass og hadde lite med framtiden å gjøre. Dessuten; om overgangen til batteridrift skulle fungere skikkelig, så måtte også styringssystemene forbedres, forenkles og gjøres smartere.
Så var det å tegne, teste og bygge på ideen. Da skjønte de snart at de måtte ha med en investor som kunne bransjen.
– Ja, vi fikk med oss Erik Ianssen, daglig leder i Selfa Arctic. Han er båtutbygger og markedsutvikler. Dessuten er han kjent som en forkjemper for lav- og nullslippsteknologi i maritim sektor.
Produksjonen går alt annet enn sakte, men etterspørselen vokser raskere enn produksjonsfarten. Luksusproblem, tenker Erlend.
Løpsk kanonkule
Og enda var de ikke kommet lengre enn til påsken 2017. Ianssen ble med og prosjektet skjøt fart som ei løpsk kanonkule.
– Ianssen har laaaaang erfaring. Han har vært med på over 800 nybygg av fartøyer, for det meste innen fiskeindustrien. Han bygget også verdens første batterifiskesjark i 2015, så det var utrolig viktig å få han med på laget, forklarer Erlend.
År 2038
La oss hoppe litt ut av historien og drømme oss 20 år framover. Clean Marine holder fremdeles til på hjemstedet Brakstad. Det er 04.30 på morgenen og Erlend låser seg inn på kontoret. Han hilser på alle nattuglene som holder kontakt med de delene av verden i øst og vest som holder åpent. Nattskift er blitt mer og mer vanlig.
Som IKEA som fremdeles har ett av hovedkontorene sine i Älmhult I Sverige, er det viktig for Clean Marine å holde føttene godt plantet i hjemkommunen. Kontorene i Hong Kong, Seoul, Buenos Aires og Cairo ansetter stadig vekk nye folk.
Work smart
En journalist fra Shanghai Daily ringer som avtalt kl 04.50. Han vil vite mer om bragden å vokse fra 17 medarbeidere til 3456 stykker på knappe tjue år. Erlend svarer som han har gjort så mange ganger før:
- Think smart, work smart and protect the environment.
Han leser gårsdagens rapporter fra produksjonsenhetene i Aberdeen, Montevideo, Halifax, St. Petersburg og Ulsan i Sør-Korea. Produksjonen går alt annet enn sakte, men etterspørselen vokser raskere enn produksjonsfarten. Luksusproblem, tenker Erlend. Men vi har truffet en nerve, verden vil ha styringsenheter som er sunnere for miljøet.
På styremøtet i dag skal de diskutere utvikling og vekst samt utfordringene med å vokse for fort.
Verden vil ha styringsenheter som er sunnere for miljøet.
Fossilt er gammeldags
Så er vi tilbake i 2018 igjen. På nyttårsaften kunne vi altså telle 17 ansatte i firmaet som vokser fortere enn en luftballong. De er fordelt på oppgaver innen ledelse, salg, engineering, produksjon, service, design og utvikling av software.
På spørsmålet om hvordan de klarer å konkurrere med land som betaler folk en kopp kaffe, en tyggegummi og to kroner i timelønn, er Erlend klar:
– Å ha bedre software. Og jobbe smart. Derfor lykkes vi.
Der fartøy flyte kan...
Nå er det slik at vi er et gjennombarket folkeferd som reiser der fartøy kan flyte. Først med seil og rå muskelkraft, senere med damp, deretter med fossilt brennstoff. Det er klart; at om vi skal fortsette dette gjennombarkede livet må utviklingen gå i riktig retning. Kanskje ikke tilbake til vind og muskler, men fremover mot batteridrift. Da er det godt å vite at det finnes en del ekstremt dyktige entusiaster på Brekstad, som har hele verden som arbeidsfelt.
– Ja, her tikker det inn ordrer fra Emiratene, Finland, USA, Canada, Kina, Singapore, Tyrkia og England. Vi får også ordre fra Hordaland og Møre og Romsdal, nikker Erlend ivrig.
Ny balanse
Erlend og hans gjeng mener det er på tide å gjenopprette balansen i jordens klima gjennom utvikling av ny teknologi.
– Ja, vi er klare til å endre status quo i sektoren. VI skal få flåten til å kjøre på utslippsfri energi, noe vi kan oppnå ved å tenke utenfor boksen og kombinere dagens løsninger med rene energikilder. Vi er klare til å sette opp spillet og lede utviklingen, sier Erlend og rusher ut av døra til et nytt møte.
De fleste eventyr har en kjent slutt. Spørsmålet er: Hvor skal dette eventyret ende? Uansett; retninger er staket ut. For hva er det ikke de selv sier:
”Der hvor andre søker trygg havn, går vi hardt styrbord.”
PS: I skrivende stund har Erlend & Co signert kontrakter på fire nye skip til verft i Norge. Og antall ansatte er nå oppe i 20. Her går det unna …
