Det var kanskje ikke så overraskende, vår nye borgermester fra 1. januar 2020 heter Emil Raaen. Borgermester i Ørland kommune? Ja, unnskyld – det var jo dét rådmannen ble titulert som i litt eldre dager. Men rådmann er jo heller ingen dårlig tittel! I følge Wikipedia er en rådmann, eller administrasjonssjef ifølge kommuneloven, «den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter.»
Puh … så kronglete kan man si det. Vi kan jo egentlig bare forkorte det til ett ord: Sjef. Og når den nye kommuneloven trer i kraft skal tittelen være kommunedirektør. Men inntil loven blir gjeldende, velger vi å titulere Emil Raaen for rådmann, selv om vi vet at han faktisk er ansatt som fungerende prosjektleder for begge kommuner.
– Hvem er du egentlig, Emil – kan jeg si det?
– Ja, det er helt flott. Jeg er 43 år, pappa til fire gutter og samboer med Siri. Utdannet lærer og har blant annet jobbet som lærer og inspektør.
Rådmannen har sans for skaperkrafta her på kysten. Han mener folk kan vise opp en helt særegen mentalitet.
Valgte å søke i Bjugn
Emil er altså ikke ukjent med byråkratiets labyrinter, der ikke alle irrgangene er
opplyst med strålekastere. I tillegg til utdannelsen som lærer, har han også tatt en del fag i organisasjon og ledelse.
– Jeg har også jobbet hos fylkesordføreren i sju år. Og det er jo noe av bakgrunnen for at jeg søkte en ny lederutfordring. Det var fire rådmansstillinger å søke på, men jeg valgte å søke i Bjugn. Jeg så på den stillingen som en fin utfordring. Jeg hadde jo vært en del på Ørland tidligere, så jeg var jo litt kjent med forholdene.
Det skal kommunens innbyggere være glade for. Emil Raaen er kjent for å rydde opp raskt og effektivt. I yngre dager var han tillitsvalgt for soldatene i Norge. Så han er godt kjent i landets kriker og avkroker.
– Du har to par tvillinger med tre års mellomrom, Emil. Sjansen for det er
ganske smal. Får du sove om natta?
– He-he, ja det hender jo det. De to første kom som en overraskelse. Etter en tid ønsket vi oss én til.
Double trouble x 2
Og da dukket det opp to – igjen. Da dro Emil ut og kjøpte en Caravelle. Han legger ikke skjul på at den dobbelte overraskelsen viste ham et potensial for å bli enda mer strukturert i livet.
– Hvilke utfordringer ser du umiddelbart her i området?
– Fosen er jo en av de plassene på landjorda i Norge hvor det investeres
mest. Det investeres flere milliarder i den nye kampflybasen. Så legges det store penger i vindmølleparker på Fosen. I tillegg har vi hele verdikjeden i blå sektor. Og utover det tradisjonelle fiske og havbruket ligger det også et potensial i forskjellig arter av tang, tare, snegler og skjell. Nye Ørland blir flere folk, verden vokser og folk trenger mat og proteiner. Man må jo gni seg i øynene når man ser på forfaktoren i lakseproduksjonen. Det er klart det er en næring for framtida.
Rådmannen har sans for skaperkrafta her på kysten. Han mener folk kan vise opp en helt særegen mentalitet.
– Vi er heldige som lever på en plass der mange piler peker i riktig retning – veksten gir grunn til framtidstro og så må vi bare bære den frem på en måte som står seg over tid.
Bygge på det beste
To kommuner skal slås sammen. To organisasjonskulturer skal få bryne seg på
hverandre. Og to navn skal bli ett. Opplever den nye rådmannen noen snubletråder her?
– Det vil alltid være ulikheter når to kommuneorganisasjoner skal forenes. Samtidig ligger det kraft og muligheter i ulikhet. Jeg er opptatt av at vi klarer å forene kulturer og bygge på det beste fra begge organisasjonene, både når det gjelder struktur og organisasjonskultur.
Emil mener at de samtidig er heldige som har lang erfaring fra samarbeid på ulike tjenester. Og ikke minst; folk kjenner hverandre på tvers av kommunegrensa.
- Jeg gleder meg til dette. Det er ikke fritt for at jeg ønsker meg et aktivt nærings -og samfunnsliv. Det mener jeg er svært viktig for å skape bolyst og næringsvekst. Rent generelt vil jeg si at jeg stadig lar meg imponere over entreprenørskapsånden, tæl og dugnadsvilje og lokal stolthet hos folk i Nye Ørland.
Viktig med nye virksomheter
Emil synes det er flott å se hvordan næringslivet støtter lokalsamfunnet og hvordan lokalsamfunnet er stolte av sine lokale produkter og bedrifter. I utviklingen er det også viktig å få nye virksomheter til å kaste sine øyne på Ørland kommune.
– For det første må vi som kommune sørge for at vi gjør vår jobb med å skape gode kommunale tjenester. Vi må også legge til rette for at eksisterende virksomheter får rom til å utvikle seg og at nye velger å etablere seg.
Rådmann Raaen viser engasjement når vi kommer inn på nyetableringer og
vekst:
– Vi må med andre ord ha en bredde i våre perspektiv, samtidig som vi evner å være operative og løse spesifikke utfordringer og ulike næringer vi kjenner på kroppen. Vi er jo også heldige som er i vekst og at mange bedrifter ønsker å ta del i denne veksten – det må vi tilrettelegge for. Enhver spiker i nye Ørland er bra!
Verden rundt hjørnet
Så er det ungdommen. Er det nok med pen natur, hyggelige folk i banken og en og annen konsert i kulturhuset for å holde på dem? For – og det er vi vel smertelig klar over – uten ungdom blir det en tynn framtid.
– Ungdom er vel like forskjellig som alle andre aldersgrupper og interesserer seg i ulik retning. Vi har jo en flott videregående skole, et bredt idretts -og kulturliv og et variert arbeids -og næringsliv.
At alt dette også tilfeldigvis ligger i en fantastisk natur tyder jo på at det må være noe for enhver smak. I tillegg har Emil et kjempepoeng: Tilgjengeligheten til resten av verden. Det er stor forskjell på å bo i Nye Ørland og på å være innsnødd på Bjørnøya.
– Ja, om du vil besøke verden ei helg, så ligger Gardermoen en liten time unna. Det går jo fly direkte fra Brekstad. Er du ung og kjenner en kraftig utferdstrang, er det fint å bo i Nye Ørland – og kunne nå resten av verden på få timer.
Hvem er du?
Hvordan skal vi merke at det er en ny kost på rådmannskontoret? Hvordan kan Emil beskrive seg selv som administrator?
– Jeg skiller vanligvis ikke skarpt mellom administrasjon og ledelse. Som leder ønsker jeg å være verdiorientert. Jeg setter tillit og undring høyt. Tillit; for å skape et rom for å prøve og feile og lære. Undring; for å søke etter svar, snarere enn å sitte på dem.
– Du skal jo lede andre ledere?
– Ja, så jeg er opptatt av å skape et rom for å diskutere ulike faglige aspekter ved ledelse. Aller først må vi vite at vi legger noenlunde det samme i de begrepene vi bruker for ledelse, styring og administrasjon.
Så er Emil også tydelig på at faglige drøftinger må gå hånd i hånd med en strukturert jakt på de målene vi setter oss. Noen av målene er jo nådd, i og med at Forsvaret har valgt å legge kampflybasen hit.
- I tillegg har vi rom for mange ulike bransjer. Mange er jo allerede etablert. Forsvaret og blå sektor er tungt tilstede i Nye Ørland. Vi har som nevnt landets kampflybase her og ligger midt på norskekysten. Alt og alle som kan levere varer og tjenester til Forsvaret og blå sektor er interessante. Samtidig er det bevist før at helt egne industrieventyr kan blomstre opp her; bare se på Mascot Høie.
Solid merkevare
Nettopp Mascot Høie har fått priser for sin solide merkevarebygging. De ligger her i området og trives godt med det. Og når de kan levere til hele det kronglete landet vårt og i tillegg sende til mange andre land, er det ingen feil på beliggenheten. Og nettopp beliggenhet er jo også viktig for turister og andre besøkende. Vi spør Emil om det er det noe kommunen bør ta tak i for å bli enda mer attraktiv for disse gruppene.
– For det første har vi mange aktører innen reiseliv som gjør en utmerket innsats i dag. Dernest vil jeg påpeke at det allerede er gjort mye bra arbeid for å framheve og forskjønne viktige historiske landemerker i Nye Ørland. Vi må videreføre destinasjonsutviklingen og kommunisere godt hvorfor folk skal ta turen.
Natur, mat og gode senger
Emil snakker også engasjert om en spektakulær natur og godt besøkte verneområder, fantastisk lokal mat og flotte overnattingssteder.
– I tillegg har vi også rester av tidlige bosetninger, omfattende vikingearv,
Austråttborgen, reformasjon, sildefiske, husmannsplasser og mange krigsminner. Våre historiske monumenter i samspill med vår natur gjør turen verdt i seg selv. Vi har også folk med mye kunnskap og stor formidlingsevne som gjør historien verdt å lytte til for folk langt utenfor Fosen og Trøndelag. Vi har mange store arrangementer og mye å vise fram.
Til slutt spør vi Emil – om han kan kikke inn i krystallkula og fortelle oss hvordan det ser ut her i området i 2030:
– Jeg ønsker meg stolte innbyggere som er gode ambassadører for et samfunn i vekst. Vi har en trimma kommuneorganisasjon med en bærekraftig kommuneøkonomi og vi har videre befolkningsvekst og næringsvekst. Vi må også håndtere de mange skuelystne gjestene.
Framtida er altså lys for den nye kommunen. Og den nye rådmannen blir nok ikke arbeidsledig med det første. Det er godt med en ny og effektiv kost på kontoret til rådmannen. Og ser du en travel mann som løper beina av seg en kveld, så er det bare rådmannen som rydder opp i tankemassen. Han er flink til å rydde opp, Emil.
