Vegar Rødsjø er fra Gjølga i Bjugn. Han har et yrke han deler med bare vel 80 andre kolleger i Norge, nemlig klauvskjærer. Den dyktige håndverkeren demonstrerer gjerne hvordan kyrne på en gård på Garten i Ørland kommune får sin pedikyr. Enten kua samarbeider eller ikke.
For i den spesialkonstruerte klauvboksen til noen hundre tusen kroner er det makta som rår. Eller rettere sagt hydraulikken.
Effektivt
Kua mer eller mindre lokkes inn i klauvboksen og fra da av kan Vegar Rødsjø med enkle midler, det vil si automatikk og hydraulikk, passivisere kua mens han går løs på klauvene med vinkelsliper. Skånsomt, effektivt og for dyret, – smertefritt.
- I et storfjøs med opptil 100 dyr er det mulig å få gjennom det i løpet av en dag, forteller Vegar som altså har bygget sin egen arbeidsplass.
Tilfeldig
Vegar kom inn i klauvskjæreryrket ved en tilfeldighet.
– En onkel av meg i Rissa fortalte at klauvskjæreren der skulle gi seg, beretter han og da snakker vi helt tilbake til 2005.
Det som startet som en deltidsjobb ble etter hvert heltid. Nå har Vegar et kundegrunnlag bestående av hele Fosen, Lensvik, Agdenes, Hitra og Frøya.
To hovedtopper
Selv om Vegar og hans kolleger i dette yrket har heltidsjobber, er det to topper. Vår og høst. Da kan det i perioder være litt stressende når man skal imøtekomme alle kundeønsker i forhold til aktuelle tidspunkter for å kunne gjennomføre klauvskjæringen.
Vegar forteller også om smittefare og økt sådan i stordriftsfjøs med løsdrift.
Det heter seg at en skal ha klauvskjæring på kyr en gang per 3.000 kilo melk. Da er det nok å ta av for alle i dette yrket når det er så få som driver med det. Vegar Rødsjø har gjort et stort, men modig og klokt yrkesvalg.
Gårdbruker?Fornyelse og effektivisering krever gjerne nye investeringer. Kontakt oss, og få hjelp av noen som forstår akkurat din situasjon.
