Fosen Skalldyr AS lever godt uten å skrive om Shakespeares innarbeidede ”To be or not to be” til det skikkelig dårlige «Skall eller skall ikke». Det eneste som passer her fra skuespillet om den danske prinsen må være at hamlet betyr «grend» på engelsk. Og Vallersund er jo et tettsted som gjerne kan omtales som grend.
Vi banker på døra til eier og daglig leder Ove Andreas Mandal. 43-åringen snakker gjerne pent om virksomheten sin.
– Uansett hvor mye vi produserer, så blir det for lite. Nå burde jeg vært lykkelig for det, men jeg må si at jeg har stort forståelse for kunder som ikke får nok av det de bestiller.
To sesonger
En skulle raskt tro at Fosen Skalldyr tjener millioner på virksomheten sin, men slik er det dessverre ikke. I et åpent marked er det alltid noen som tilbyr varer til en lavere pris. Skalldyrbransjen er intet unntak. Og det får Fosen Skalldyr svi for. Men Ove er ikke lett å vippe av pinnen.
– Du må vel ha ganske smarte maskiner som rensker disse krabbene, Ove?
– Maskiner? Håh! Vi driver med håndrensking her i går’n. På det meste er vi 24 mennesker i sving i hovedsesongen som varer fra første august til midten av november.
Mye går sørover
Selve krabbesesongen starter allerede den tredje juni, da er de tretten i sving på Fosen Skalldyr. De begynner da med mottak av krabber som skal kokes og renskes. Leveransene går for det meste sørover til Oslo og Sørlandet.
– Alt er ferskt. Her går det i håndrenska krabbeskjell og klør i forskjellige størrelser. I tillegg en del vanlig helkokt krabbe.
Det finnes nok en og annen rundt i landet som har kjøpt helkokt krabbe som er så tom på kjøtt at de kunne brukes som ekkokammer.
– Kanskje det, men ikke krabber fra oss. Vi har en gjennomlysingsmaskin, kan Ove fortelle.
– Vi koker krabbene som er helt fulle av mat og rogn for seg, slik at disse kan selges som helkokt krabbe. Resten som kokes går til produksjon av skjell. Det er ganske vanlig blant de store i krabbebransjen.
Gjennomlysing
Det fiskes og spises krabbe over hele verden. Faktisk så går det med hele 1,5 millioner tonn krabber i året. Det finnes imponerende 4500 forskjellige krabbetyper på kloden. I Norge er taskekrabben den vanligste. Den krabber seg oppover hele kysten og helt opp til Troms.
– Vi selger levende krabber til svenskene, særlig i Stockholmsregionen, sier Ove. Og da er det samme prosedyre: Fiskeren kommer inn, vi gjennomlyser hver eneste krabbe og pakker de i trekasser. – Og da er det luftveien direkte til grannelandet …? – Ikke ennå. Først senker vi de tilbake i sjøen slik at de får tømt magesekken. Der ligger de i trekasser et par-tre dager.
Tang er bra
Det er få som kan klage på behandlingen av de klypende, krabbende krepsetypene som beveger seg sidelengs på bunnen. De blir heist på land igjen og sjekket at de er friske og raske. Så legger Ove og gjengen fuktig tang over, som er et naturlig element for krabbene.
Ove Andreas hadde egentlig forduftet til Trondheim. Men så er det slik at mennesker med bondeblod ofte vil tilbake til røttene sine. Bondesønnen reiste hjem, tok over en bensinstasjon med verksted og kiosk. Så kom det et tilbud han slett ikke kunne si nei til:
– Hun som eide krabbefabrikken her spurte om jeg ville ta over. Det var jo et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Sammen med en partner tok vi over. Etter elleve år med godt samarbeid kjøpte jeg ut partneren.
Flinke folk fra Bulgaria
Så nå står Ove på egne bein, men han er ikke alene. Det kan du ikke være når du tar i mot nesten 300 000 kilo på en sesong. De krabbene som ikke sendes hele og levende ut av fabrikken blir kokt og håndrensket av lynkjappe damehender. Mange av dem er fra Bulgaria.
– Ja, et par av dem bor her fast. Men som ellers i samfunnet er det vanskelig å tilby full ansettelse i en typisk sesongbedrift. Disse bulgarerne har vært her i mange år. De liker landet, naturen, jobben og … sikkert pengene.
Det er eksklusive produkter Ove & Co. kan by på. De rensker klørne og håndskraper skjellene før de går til høytrykksvask og steaming, så blir rensket mat fra klør og huset til krabben lagt i det tomme skallet. Deretter blir rogna vasket og lagt på toppen til pynt sammen med pyntekloa.
– Vi kunne nok investert i maskiner og produsert varene våre til en lavere kostnad, men så er det kundene, da … De er så glad i skjellene våre. Kostprisen blir kanskje tre ganger så høy som hos noen av konkurrentene, men vi vil lage skjella på den måten. Det er slike krabbeskjell kundene våre sier de vil ha.
Stikk innom!
Har du lyst til å kikke litt på produksjonen til Fosen Skalldyr? Ta deg en tur, da vel. Hit kommer skoleklasser som også gjerne vil være med og arbeide litt. Flere fra kommunene rundt om i landet har også stukket innom. I tillegg til flere restauranter fra Danmark, Sveits og andre land.
– Og hva skjer når du ikke krabber rundt, Ove?
– Da blir det litt fotball eller musikk. Har spilt til dans i 25 år.
Og akkurat den helga vi snakker med Ove Andreas Mandal, så skal han med keyboardet sitt og et par mann til Lysøysund for å spille på Ankeret.
– Men krabbe spiser du sikkert ikke? – Å jo – jeg elsker krabbe, sier den glade fabrikanten og gleder seg til å ta i mot hundretusener av kilo med krabbende snadder.
