Det er helt stille i hallen. Litt mumlende forventning sprer seg i lufta. Den stilige, langbeinte atleten rister lett på det ene beinet. Så det andre. Flytter vekten fra bein til bein. Fikler litt på øverste del av dressen. Vrikker litt på hodet – tar en rask knebøy, hele verden er låst ute. Sjekker at brillene sitter. Det er nå det gjelder … Vrikker lett på hoften. Setter seg ned i startposisjon.
Angrep
– READY!
Starteren melder myndig ifra om at nå skal det snart skje. Hun setter seg i angrepsposisjon. Den venstre skøyta en anelse foran den høyre. En publikummer hoster nervøst. Hadde han nyst i stedet, så hadde sikkert atletene stupt ut av posisjonene …
Og DER går starten!
Det går fort. Tenk å få opp så stor fart uten at det ser ut som du bruker krefter. Isen
er glatt og hun holder overkroppen helt stille. Hun kan minne om en elegant fisk i
vannet. Første inngang treffer hun perfekt. Som et sigende tog gjennom svingen –
bare beina som rører seg. Det ser så enkelt ut. I mål har hun satt norsk rekord.
Ida Njåtun er selve elegansen på isen. Hun danser nesten. Bronse i allround-VM i
Calgary i 2015, seks ganger norsk mester i allround, pluss to ganger vinner av
allround som junior. En gang vinner av sprint-NM junior og 23 ganger norgesmester enkeltdistanser, i tillegg til en drøss andre medaljer. På hylla står også seks kongepokaler.
Tenk å få opp så stor fart uten at det ser ut som du bruker krefter.
Trives i Bjugn
Vi treffes over en kopp kaffe i lokalene til Bjugn Sparebank. Ida Njåtun trives her i
Bjugn. Hele seks gull har hun tatt her i den flotte dugnadshallen som er blitt en
populær innendørsarena for flere idretter enn bare skøyter. Drømmen som ble
virkelighet. Eller luftbobla som ble en skikkelig isboble. Tolv år etter åpningen er
ishallen i Bjugn kommune et selvfølgelig samlingspunkt for alle – fra de små, håpefulle, til VM-deltakere som Ida.
– Ja, Fosenhallen er en flott bane med herlig publikum, sier Ida og smiler. Den er som en hjemmebane for meg.
Forresten ikke så rart at Asker-jenta trives her. Hele seks gull har hun hentet med seg her i Bjugn, pluss flere medaljer uten gullfarge. Ida er ”vår”.
– Hvem fikk dratt deg med ut på glattisen første gang, Ida?
– Det var pappa. Han har betydd veldig mye for meg. Både som trener og inspirator.
– Fosenhallen er en flott bane med herlig publikum!
Ligger i slekta
Pappa Ståle var ikke akkurat noen sinke på isen, han heller. I 1982 vant han et VM-
gull i sprint for juniorer. Også storebroren hennes jagde rundetider. Faren har vært
et godt forbilde sammen med flere andre i Asker skøyteklubb som var kommet opp
på landslagsnivå mens Ida fremdeles øvde på den store gangetabellen.
– Du har holdt på noen år, Ida. Og du er blitt 28 glatte vintre gammel. Hva er det som driver deg?
– Jeg har det moro. Jeg driver med det jeg er best til. Og så møter jeg så mange fine mennesker, som her i Bjugn.
Første medalje i Bjugn
Ida har vært i Bjugn en rekke ganger. Det var her hun fikk sin første NM-medalje i
2008.
– Det var overraskende mange mennesker her. NM i Bjugn er flott. Det er litt ekstra stemning her, med skoleklasser som får fri. De har med flagg og skal lage liv. Her trives jeg virkelig, med kafeteria, kaffe, vafler, kaker og DEN sjokoladekaka!
– Er det noe spesielt med den?
– Åh … den er det vanskelig å motstå. Men hun som lager den slipper ikke fra seg oppskriften så lett.
Sjokoladekake til begjær
Og det er kanskje like greit. Toppidrettsutøvere får jo ikke lov til å gå berserk på
sjokoladekaker. Da er heller havregrøt greia, liksom …
– Det er litt som på Risenga i gamle dager, hjemmebanen min i Asker. Jeg husker at vi fikk vafler etter treningen. Det er herlig med slike hverdagsbelønninger etter å ha tatt deg ut på isen. Det er litt som her i Bjugn. Det er kaldt i hallen, men i kafeteriaen er det rene varmestua. Da er vafler topp.
Ida er kommet til Bjugn denne marstirsdagen for å treffe fire jenter som skal trene. De får nok noen gode råd og tips av henne.
– Joda, vi må jo dele med oss av det vi kan. Og etter treningen skal vi spise kveldsmat her. Det er jo sånne ting som de husker. Jeg også, forresten …
Slik snakker en som også er ambassadør for organisasjonen Right To Play.
Absolutt verst i Kina
Ida har gått på mange baner – ute og inne. Fremdeles er hurtigløp på skøyter en utendørsidrett, men hallene kommer – om ikke fort – så sigende. Etter Vikingskipet på Hamar kom hallen i Bjugn. Norge har fire – noe som slett ikke er verst. I alt finnes 29 innendørshaller i verden. Men det er litt vanskelig å rangere baner, synes Ida.
– Stemningen på Hamar er helt utrolig, entusiasmen i Bjugn er enestående og Calgary har den beste isen, så den er nok favoritten. Nå skal jeg snart flytte til Stavanger, så jeg regner med å bli godt kjent med innendørshallen der.
På spørsmål om hvilken bane som er den verste, er Ida helt klar:
– Det er Harbin i Kina. Den byen er ekstremt forurenset. Inne i hallen var det fryktelig tåkete og flere gikk med munnbind. Og jentedoen flommet over, så vi måtte låne guttedoene.
Under fire minutter snart?
Ja, Kina har litt å jobbe med. Av verdens 50 mest forurensede byer har Kina 23 stykker inne på lista. Men India feier dem av banen med ni byer blant de ti verste. Så da blir det vel lenge til det blir en innendørs skøytehall i det landet …
– Du har en personlig rekord på 3000 meter på 4.01.47. Kan du ikke se til å komme deg under fire minutter snart?
– Det kan du si. 3000 meter er jo ganske langt. Og jeg har en typisk sprintmuskulatur. Jeg har mer å hente på å trene start mens jeg opprettholder langdistansene.
Hm … var det et «ja» gjemt inne i det svaret? Jo, for så vidt. Ida lover ikke, men sier hun skal trene på starten, så vi får se.
– Stemningen på Hamar er helt utrolig, entusiasmen i Bjugn er enestående og Calgary har den beste isen, så den er nok favoritten
Bra forbilde
Ida gleder seg til å treffe de unge skøyteløperne. Etter så mange år i gamet vet hun også hvor viktig det er å gå foran og være et bra forbilde.
– Hils på alle, sier Ida. Ikke gjem smilet ditt – og si hei. Ungene er jo en svamp – de tar til seg alt.
Trene, reise, konkurrere, spis og sove. Får hun tid til noe mer?
– Ja, strikke. Jeg bruker strikking som ekstrem avkopling. Det går mest i gensere, selv om jeg også vikler meg gjennom både luer og votter.
– Tenker du mye på skøyteteknikk og rundetider mens du holder på?
– Absolutt ikke! Strikking er avkopling fra absolutt alt.
Strikk og glem alt!
Det er kanskje flere av oss som husker André Bjerkes moro-vers …
Herr og fru Reinertsen-Rømpe
som sammen strikker en stripet strømpe.
Som piler går pinnene blinkende, pilende
HUN strikker strømpen mens HAN strikker stripene.
– Det gjør ikke like vondt å strikke som å gå tredjerunden på 1500-meter’n …?
– Nei, huff – den kan være fæl. Men det er viktig å ikke jobbe mot smerten, men stå gjennom den. Og så må du alltid huske på at det gjør like vondt for de andre.
Vi som kun deltar i konkurransene fra sofaen, forstår egentlig ikke hvor vondt dette gjør for utøverne. Men Ida synes ikke synd på seg selv.
– Nei, dette har jeg vært gjennom så mange ganger. Det gjør vondt i hele kroppen: Lår, føtter, rygg og hofter. Men aller verst er det rett etter målgang. For da prøver jeg å puste inn dypt, men lungene får ikke inn nok luft. I Calgary nå i vinter la jeg meg bare ned på bakken.
– Var det godt?
– Nei! Da begynte alt å gå rundt. Men så blir det bra igjen.
– Følger du med på rundetidene når du går?
– Ja! Og jeg får et kick av å se gode tider. Dette kicket er med på å pushe tidene.
Blir snart«rogalending»
Ida har nevnt at hun skal flytte til Stavanger. Sørmarka ishall ligger i Stavanger og det blir spennende å trene der.
– Olympiatoppen har en egen avdeling i Stavanger. De har et bra opplegg, så det gleder jeg meg til. Det blir jo litt ny motivasjon, så dette blir fint.
– Kommer du til å trene mer enn du gjør i dag?
– Nei, det tror jeg ikke. For treneren vår, Bjarne Rykkje, ønsker ikke at vi skal bruke så lang tid på hver treningsøkt. Han mener at vi blir bedre av å trene litt mindre, men ha full konsentrasjon på økta.
28 år. Fulltids skøyteløper og nesten førti år til hun blir pensjonist. Hva skal Ida bli når hun blir stor?
– He-he, nei det vet jeg ikke. Jeg har gått litt på høgskole, men har ingen fullført utdannelse. Men jeg er ikke stresset. Det skal nok ordne seg.
Penger
Ida forteller at hun ønsker å hjelpe idretten på jentesiden. Kanskje ikke som trener, heller som mentor og coach.
– Og litt administrativt.
– Har du noen ønsker for favorittidretten din?
– Penger. Det er dessverre litt dyrt å drive med skøyter. Vi må jo ha is, så det blir en del reising. Og det koster.
Derfor blir det litt vanskelig å få skrapt sammen nok penger til å holde skøytene i gang … Bjugn Sparebank er i hvert fall med og bidrar på sin måte. Og ambassadør Njåtun gjør en flott jobb både på og utenfor isen.
