Mange unge er ute etter å skaffe seg sommerjobb, men det kan være ekstra utfordrende i år på grunn av COVID-19. Her er våre gode råd til deg som er på jakt etter sommerjobb, til deg som har fått sommerjobben avlyst og til deg som har jobben klar og trenger å vite hvilke rettigheter du har i jobben.

Sommerjobb er jo et kjærkomment tilskudd til økonomien for ungdom og studenter, og i tillegg er det ofte en viktig første arbeidserfaring og relevant praksis som kan være nyttig å ta med seg videre.

På grunn av koronakrisen er det enkelte bransjer som nå sliter, og som trolig vil redusere bruken av sommervikarer, for eksempel reiselivsbransjen. Andre bransjer har derimot kanskje fått enda mer bruk for norske ungdommer, siden blant annet tilgangen på utenlandske sesongarbeidere er begrenset på grunn av innreiseforbud og karantener.

Det gjelder å være tidlig ute når du er på jakt etter sommerjobb, og ikke minst være på offensiven og utnytte egne bekjentskaper og nettverk.

Avlyst sommerjobb – lovlig?

Krisen har også medført at flere arbeidsgivere nå forsøker å avlyse avtaler om sommerjobb. Blant annet har fagforeningen Tekna fått flere henvendelser fra medlemmer som opplever dette. Tekna mener imidlertid at dette ikke er helt «stuerent».

– Vi mener at arbeidstakers oppsigelsesvern i arbeidsforhold etter Arbeidsmiljøloven også gjelder før tiltredelsen, sier leder for juridisk kontor i Tekna, Anne Cathrine Hunstad, til tekna.no.

Uansett gjelder det å være tidlig ute når du er på jakt etter sommerjobb, og ikke minst være på offensiven og utnytte egne bekjentskaper og nettverk.

Og når du først har fått deg en sommerjobb så gjelder det å vise en positiv holdning. Det å opptre ryddig, og være pålitelig og fleksibel, vil kunne vise seg å være veldig verdifullt både for den aktuelle sommerjobben, men også for senere arbeidsforhold. Samtidig er det viktig å være klar over hvilke rettigheter du har, og å gjøre deg kjent med forhold som blant annet lønn, skatt og frikort. Se mer om dette lenger ned i saken.

– Vær proaktiv

– Vær proaktiv og positiv, møt opp fysisk på arbeidsplassen og vis at «her er du» og du har veldig lyst til å jobb akkurat hos dem i sommer. Vis gode holdninger og let ikke etter drømmejobben på første forsøk.

Det er rådene fra leder av Ørland Næringsforum, Silje Nesset, til ungdom som vil ha sommerjobb, enten det er i Ørland kommune eller andre steder.

Og på tross av koronakrisen, tror Nesset at de som virkelig vil ha sommerjobb i Ørland kommune har gode muligheter til å få det.

– Vi har blant annet muligheter innen både helse og omsorg, jordbruk og entreprenørvirksomhet. Etter hvert begynner nå også handelsstanden å våkne til live. I tillegg har vi jo store fiskeribedrifter som sildefabrikken Grøntvedt Pelagic og sjømatbedriften Mowi, som kan være aktuelle å oppsøke, sier Næringsforum-lederen.

– De som virkelig vil ha sommerjobb i Ørland kommune har gode muligheter til å få det.

– Sommerjobber ledige

En snarvei til sommerjobb kan være å registrere seg på for eksempel jobzone.no, og daglig leder ved avdelingen på Brekstad, Morten Rosenlund, kan opplyse at de faktisk har en del ledige sommervikariater for tiden.

– Ja, vi har blant annet en del arbeidsgivere som søker etter hjelpearbeidere på byggeplasser og innen renhold og i barnehager. I tillegg er det en del private som trenger hjelp til å male hus eller andre ting. Jeg tror faktisk ikke behovet er så mye mindre i år enn i fjor. En av årsakene til dette er nok blant annet innreiseforbud og karantene for sesongarbeidere som kommer fra utlandet, sier Rosenlund, som oppfordrer alle som ønsker seg fast jobb, deltidsjobb eller sommerjobb i Ørland og omegn til å gå inn å registrere seg på Brekstad Jobzone-kontor, som har hele Trøndelag som nedslagsfelt.

Hvordan skaffer du deg sommerjobb? Nettstedet ung.no har mange gode råd:

Bruk nettverket ditt

Fortell alle du kjenner at du er på jakt etter sommerjobb. Bruk både familie og venner, kanskje de kan ha noen tips eller vet om en ledig jobb. Den vanligste måten å få seg sin første sommerjobb på, er faktisk gjennom bekjente.

Gå rundt og spør om jobb

De fleste sommerjobber lyses ikke ut, så vær aktiv med å oppsøke stedene der du vil jobbe. I alle bedrifter har de mange arbeidsoppgaver som du kan utføre uten å ha arbeidserfaring. Det kan være rengjøring, kantinearbeid, opprydding i arkiv, vaktmester- og gartneroppgaver og varepåfylling.

Stikk innom butikker, kaféer, restauranter, hytteutleie, campingplasser, gårder og alle andre tenkelige bedrifter. Fortell at du gjerne vil ha sommerjobb hos dem. Ved å vise at du er motivert, høflig og har godt humør, øker du sjansene for at de velger nettopp deg.

Spør om å få prate med daglig leder eller den som er ansvarlig for å ansette sommervikarer. De fleste arbeidsgivere ønsker at du leverer en jobbsøknad og CV. Du bør ha med deg flere kopier av disse dersom du går rundt til bedrifter og spør om ledige sommerjobber. Gi fra deg jobbsøknaden og CV-en etter hvert besøk.

Her ser du hvordan du lager en god CV og en god jobbsøknad.

Hvis du finner en interessant jobbannonse, ta kontakt med arbeidsgiver direkte eller per telefon og fortell at du er interessert. Tenk ut spørsmålene du vil stille på forhånd og ikke still spørsmål som det finnes svar på i stillingsannonsen. Arbeidsgiver vil oppfatte det som at du ikke har brukt tid på å sette deg ordentlig inn i annonsen.

Sjekk utlysninger på nett og oppslag i lokalmiljøet

Det finnes flere nettsteder som er fine å bruke når du leter etter sommerjobb. Sjekk for eksempel ledige stillinger her:

Ellers kan det være en god idé å kikke på oppslagstavler i butikkvinduer eller på bussholdeplassen, eller ta en kikk i lokalavisen. Kanskje ser du også en butikk som har hengt opp lapp i vinduet om at de leter etter sommervikarer?

Bonus-tips

Oppsøk arbeidsgivere alene. Da virker du mer selvstendig og gir et bedre inntrykk av deg selv

Vær positiv!

Ikke forvent drømmejobben eller vær kresen.

Si ja til å jobbe store deler av sommeren.

(Kilde: ung.no)

Husk at du har rettigheter også i sommerjobben, pass på at du ikke blir utnyttet!

Arbeidstid og alder

Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer deg i å dra nytte av undervisning. Regelverket skiller på alder og om du er skolepliktig eller ikke.

Under 15 år, eller skolepliktig

Arbeidstiden kan ikke være mer enn to timer i døgnet, og tolv timer i uken i uker med undervisning. På skolefrie dager kan du arbeide opp til syv timer i døgnet. I skoleferier som varer i minst en uke, kan du arbeide opptil syv timer i døgnet og 35 timer i uken.

15–18 år og ikke skolepliktig

Arbeidstiden kan ikke være mer enn åtte timer i døgnet og 40 timer i uken. Du skal ha fri mellom 23.00 og 06.00. Arbeid mellom 21.00 og 23.00 er nattarbeid, og er kun tillatt på visse vilkår.

Over 18 år

Den alminnelige arbeidstiden skal ikke være mer enn ni timer i døgnet og 40 timer i uken. Loven setter i noen tilfeller andre grenser (36/38 timer) i løpet av syv dager. Loven åpner for gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. Mange arbeidsplasser har imidlertid avtale om kortere arbeidstid enn det som er lovens utgangspunkt.

(Kilde: Arbeidstilsynet)

Under 18 og på jakt etter jobb?

Det kan være vanskelig å finne en jobb om du er under 18 år, men det er ikke umulig.

Her er fem jobb-tips til deg:

  1. Rydd i hyller og pakk varer
  2. Gå med avisen og reklame
  3. Renhold og vasking
  4. Ekstrahjelp på gård, campingplass og fornøyelsespark
  5. Småjobber

(Kilde: ung.no)

Skatt og frikort

Fra året du fyller 13 år skal du ha skattekort eller frikort hvis du tjener egne penger som ikke regnes som «skattefrie småjobber».

Tjener du mindre enn 55 000,- klarer du deg med å bestille frikort fra Skatteetaten, og behøver ikke å skatte. Både feriepenger du tjente opp i fjor og som blir utbetalt i år, og feriepenger du får utbetalt hvis du slutter i jobben i år, inngår i frikortbeløpet på 55 000,-.

Dersom du først har hatt frikort og ser at du kommer til å tjene over 55.000, må du søke om skattekort. Det beløpet du allerede har tjent uten å trekke skatt av, blir da tatt med i grunnlaget for beregningen av nytt skattekort. Det betyr at du i praksis må skatte av de pengene du allerede har tjent på frikortet. Hvis du ikke bestiller nytt skattekort vil arbeidsgiver trekke 50 prosent skatt av inntekten du tjener ut over frikortet. Betaler du for mye skatt, vil du imidlertid få det tilbake ved skatteoppgjøret året etter, men det er jo greit å få utbetalt den lønna du skal ha når du jobber i sommer.

Skattefrie småjobber

Dersom lønnsinntekten din i løpet av året ikke overstiger 1000 kroner, trenger du ikke oppgi dette til Skatteetaten. Jobber du for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, kan du tjene opptil 10 000 kroner i løpet av året uten å måtte oppgi det. For lønnsarbeid i hjemmet, i hagen, med bilen eller på fritidseiendommen til en privatperson kan du tjene opptil 6000 kroner i løpet av året hos denne personen uten at du må oppgi det.

(Kilde: skatteetaten.no)

Frikort og stipend/lån fra Lånekassen

Inntektsgrensen for deg som får støtte fra Lånekassen hele året, er 188.509 kroner i 2020. Tjener du mer enn grensen, reduserer de stipendet gradvis etter hvor langt over grensen du er. Inntekten din har som regel ikke noe å si for hvor mye lån og stipend du får utbetalt i første omgang, men Lånekassen behovsprøver stipendet mot inntekt, formue og trygd i etterkant. Lånekassen får inntektsopplysningene automatisk fra Skatteetaten slik at du slipper å sende inn noe, men dette er greit å være oppmerksom på hvis du jobber ved siden av studiene.

Kontrakt, avtale, attester og rettigheter

Juristforbundet understreker viktigheten av å få med seg referanser, relasjoner, nettverk og attest fra sommerjobber du har. Dette kan være avgjørende for yrkesvalg og nødvendige kontaktpunkter i jobbsammenheng senere.

De fleste sommerjobber er av kortvarig karakter, med en kortvarig, midlertidig stilling. Innenfor de grunnleggende rettighetsområdene skiller ikke Arbeidsmiljøloven mellom midlertidige eller faste stillinger. Retten til en skriftlig arbeidsavtale gjelder i alle arbeidsforhold, uavhengig av varighet.

Varer arbeidsforholdet mindre enn én måned, skal arbeidsavtalen foreligge umiddelbart. Ifølge LO er en muntlig avtale er også forpliktende, men muntlige avtaler gjør det vanskelig å bevise eller bli enige om hvilke vilkår du ble ansatt på.

Du har også rett til:

  • overtidsbetaling, når du har jobbet lenger enn avtalt arbeidstid. Tillegget for overtid skal være minst 40 prosent av vanlig timelønn.
  • pauser, hvis du jobber mer enn fem og en halv time om dagen. Har du åtte timers arbeidsdag, skal du ha minst en halvtimes pause i løpet av dagen.
  • skriftlig sluttattest, som forteller hva du har gjort og hvor lenge du har jobbet.
  • lønnsslipp, som forklarer hvor mye du har fått utbetalt og hvilke trekk som er gjort.
  • feriepenger i tillegg til lønnen, uansett hvor kort eller lang tid du har jobbet. Feriepenger skal være minimum 10,2 % av alt det du har tjent. Både vanlig lønn, tillegg og overtid skal regnes med. Feriepengene kommer i tillegg til lønna.
  • Arbeidsgiver har plikt til å gi deg så god opplæring, at du uten problemer kan utføre den jobben du er ansatt i.
  • Arbeidsgiveren må ha svært gode og saklige grunner for å si deg opp. Oppsigelsen må være skriftlig for å være gyldig. Hvis du selv sier opp jobben, må det gjøres skriftlig. Oppsigelsestida er minst en måned, dersom det ikke står noe annet i den skriftlige arbeidsavtalen din.
  • Når du har jobbet i fire uker hos samme arbeidsgiver vil du ha rett på sykepenger fra første sykefraværsdag. (Kilde: Lo.no/ung.no)

Vi ønsker deg lykke til i (jakten på) sommerjobben!